Subtalarleddet
|
Figur 3 ST leddets rotasjonsakse
|
Det har vist at fra et funksjonelt perspektiv virker subtalarleddet som en skjev hengsle (Inman, V.T. 1976). Rotasjonsaksen heller 42⁰ (528) til horisontalplanet og 23⁰ til fotens midtlinje. Leddaksens skjeve forløp gjør at det kommer valgusstilling av hælen når leggen roteres innover (medialrotasjon), og varusstilling av hælen når leggen roteres utover (lateralrotasjon). Subtalarleddet har tre leddflater, og en skrå akse (Axis oblique) som går lateralt – medialt (525). Os talus har ikke I eller O for muskler, men Os calcaneus har I og O (556). M. Tib. post, m. fleksor hall. Long, m. fleks. Dig. long har forløp under sustentaculum tali, når disse musklene aktiviseres ved et impakt vil subtalarleddet gå i en varus posisjon (750). Subtalarleddet tillater 5⁰ eversjon (valgus), og 5⁰ inversjon (varus). Nerveinervasjon til bevegelsen inversjon – eversjon er L4, L5, S1
NB: Det som er viktig å merke seg er stillingen i hæl ved medial eller lateral rotasjon i legg.
Om subtalarleddet.
Vi antar at subtalarleddet (kalles også Talo-Calcanealleddet) har en viktig funksjon i støtdempingsapparatet til kroppen. Aksen i subtalarleddet går bakover, nedover, og lateralt (Close og Inman, 1953; Manter, 1941). Leddet består av 3 leddfasetter på hver av knoklene, som artikulerer som en enhet (Lorentz, R, 1987). På undersiden av Os talus, og på oversiden av Os calcaneus er det en fure /grop, kanal) sammen danner disse sinus tarsi (578), denne kanalen inneholder sterke ligamenter som heter talo-calcaneal interosseum, som har stor betydning i stabiliteten i subtalarleddet, I dette ligamentet går også viktig blodforsyning til talus, og små nervegrener. Det er antatt at ligamentet gjennom disse nervegrenene er meget viktig for den proprioseptive, eller stillingsorienterende sans for bakfoten (Lorentz, R, 1987). I alle ledd finnes minst fire nervereseptorer (Brodal, A. 1981) (538).
Os calcaneus har 7 muskler som enten har origo eller insertio (556), og forbipasserende muskler, sener, og sterke ligamenter. Derfor må bevegelsen i subtalarleddet ikke forståes som en isolert bevegelse mellom to knokler, men som et komplisert samspill som involverer alle strukturer, og cruralrotasjon (Mann, R,1986), og da vil vi også enklere forstå hvorfor, og hvordan sideeffektene vil, og kan oppstå.
Ved impakt aktivisere de musklene som går under sustentaculum tali, og Os calcaneus vil gå fra valgus til varus posisjon, det er denne bevegelsen som har betydning i støtdempingsapparatet
Aktive bevegelsesutslag
| Metatarso-falangealledd: MTP – ledd
Proksimale interfalangealledd: PIP – ledd Distale interfalangealledd: DIP – ledd (Lorentz, R, 1987). |
Dorsalfleksjon av ankel 20⁰
Plantarfleksjon av ankel 50⁰
Subtalar inversjon 5⁰
Subtalar eversjon 5⁰
Forfots adduksjon 20⁰
Forfots abduksjon 10⁰
Fleksjon av 1.tå 45⁰
Ekstensjon av 1 tå 70⁰-90⁰
(Hoppenfeld. S, 1987).