Kalibreringstester

Innledning.

Videreutdanningen innen sko, bevegelse og helse (Biomekanisk Terapi) på universitetet i Sørøst-Norge (USN), har som hovedfokus at uspesifikke smerter i fot, legg, kne, hofte, og rygg har sitt etiologiske opphav i nedsatt bevegelse.

Fotens anatomi og kompleksitet er kommunisert isolert sett på teoretisk grunnlag (Gray`s Anatomy), og er belyses gjennom alle intervaller (Roger A Mann & Mosby), de biomekaniske, og funksjonelle aktiviteter i foten, og UX når vi går barbent.

Vi har gjennom «ny» kunnskap om skoens intervensjon hos det gående menneske (Haugaa, T) dokumentert at skoens påvirkes og gir funksjonelle feilstillinger, og feilbelastninger i UX.

Vi vet også at litteraturen innen biomekanikk har en teoretisk tilnærming (Hoppenfeld, S, Mann & Mosby) innen bevegelse, gange som er godt illustrert og belyst om hva som er det optimale når vi går barbent (Lorentz, R 1987).

«Personlig mener jeg at det overfokuseres på teori på bekostning av behandling og tiltak, ja jeg vil påstå at det er 1000 sider teori og 1 side behandlingsforslag«.

Jeg har fokusert på den praktiske siden av hvordan vi gjenskaper eller optimalisere bevegelse, funksjon, og aktivitet i UX ved hjelp av teknikker innen tester, aksekorrigering, muskelaktivisering.

 

Opplesning: Kompendium 1 Anatomi og undersøkelser, PP meny 3 og 5, 7.2, DAO meny 3 og 5. Sidenummer fra Podiatri står i (sidenummer).

 

1. Kalibrering

Kalibrering (737, 743) betyr å måle en bevegelse opp mot en «normalverdi» som er definert (Lorentz, R, 1987). Det vi kartlegger er leddstatus per nå. Testene er utviklet (Haugaa, T, 2015) med bakgrunn i teorien «det er opphør av bevegelse som er den etiologiske faktoren til smerte, ved uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggsmerter«. Men den kliniske empirien, basert på metodisk kartlegging viser funn som underbygger teorien (Haugaa, T, 2015).

Når Kalibrering utføres må pasienten innta en «riktig» posisjon, for å unngå feilkilde.

 

Vi måler alltid fra lateralsiden, da medialsiden ved en dorsalfleksjon vil kunne gi en liten supinasjon. Pasienten må ikke se ned på foten, for da øker dorsalfleksjonen (må se rett frem).

 

1 Rekkefølge av kalibreringstestene

 

1.2 Test av subtalar

Subtalarleddet har tre leddflater, og en skrå akse (Axis oblique) som går lateralt – medialt (525). Os talus har ikke I eller O for muskler, men Os calcaneus har I og O (556). M. Tib. post, m. fleksor hall. Long, m. fleks. Dig. long har forløp under sustentaculum tali, når disse musklene aktiviseres ved et impakt vil subtalarleddet gå i en varus posisjon (749). Subtalarleddet tillater 5⁰ eversjon (valgus), og 5⁰ inversjon (varus). Nerveinervasjon til bevegelsen inversjon – eversjon er L4, L5, S1

 

1.2.1 Immobilitet i subtalarleddet kan gi:

  1. Hælsmerter (artrose – nevritt – periositt)
  2. Knesmerter (akseendring, og opphør av støtdemping)
  3. Plantarfasciitt (immobilitet, steglengde)
  4. Nedsatt tarsalmobilitet (close packed position)
  5. Ryggsmerter (nedsatt støtdemping, og UX rotasjoner)
  6. Smerter posteriørt i legg (musklene går under sustentaculum tali)

 

 

1.2.2 Etiologien til immobilitet i subtalarleddet kan være:

  • Skade i UX (nå eller tidligere)
  • Sko med aksedivergens (bananform)
  • Tarsal immobilitet
  • Oppbygd gelenk på innleggsåle (inverterer os calcaneus)
  • Ikke fullstendig avvikling i foten og UX
  • Forfotsbelastning under gange (løfter hælen)
  • Pes cavus – symptomatisk pes planus
  • Nevrologiske forhold (L4, L5, S1, S2 – isjas, prolaps, m.m.)
  • Smerter i hæl – patologiske forhold (R.A, Diabetes, m.m.)

 

1.2.3 Om subtalarleddet.

Vi antar at subtalarleddet (kalles også Talo-Calcanealleddet) har en viktig funksjon i støtdempingsapparatet til kroppen. Aksen i subtalarleddet går bakover, nedover, og lateralt (Close og Inman, 1953; Manter, 1941). Leddet består av 3 leddfasetter på hver av knoklene, som artikulerer som en enhet (Lorentz, R, 1987). På undersiden av Os talus, og på oversiden av Os calcaneus er det en fure /grop, kanal) sammen danner disse sinus tarsi (577), denne kanalen inneholder sterke ligamenter som heter talo-calcaneal interosseum, som har stor betydning i stabiliteten i subtalarleddet, I dette ligamentet går også viktig blodforsyning til talus, og små nervegrener. Det er antatt at ligamentet gjennom disse nervegrenene er meget viktig for den proprioseptive, eller stillingsorienterende sans for bakfoten (Lorentz, R, 1987).

Os calcaneus har 7 muskler som enten har origo eller insertio (556), og forbipasserende muskler, sener, og sterke ligamenter. Derfor må bevegelsen i subtalarleddet ikke forståes som en isolert bevegelse mellom to knokler, men som et komplisert samspill som involverer alle strukturer, og cruralrotasjon (Mann, R,1986), og da vil vi også enklere forstå hvorfor sideeffektene vil, og kan oppstå.

Ved impakt aktivisere de musklene som går under sustentaculum tali, og Os calcaneus vil gå fra valgus til varus posisjon, det er denne bevegelsen som har betydning i støtdempingsapparatet.  

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *