Som lektor, innovatør, forfatter, og styremedlem i ECP, og vært aktiv produsent til faget i 40 år. Så har jeg en stemme som må forståes slik at jeg vil fremme, og ikke hemme faget fotterapi (som jeg er beskyldt for). Det er litt viktig å ha med fakta: sammenblanding mellom fotterapeuter og fotpleie, fotterapeuter og spa, fotterapeuter og informatør, og for meg er manglende kjønnsfordeling et tema ( i Europa er det 60-40 mellom menn og kvinner i utdanningen, og Norge 90-10), og fotterapeuters privatpraktiserende tolkning av helsepersonelloven. har kostet faget dyrt.
Den tidligere ledelsen i forbundet gjennomførte en «time out» innen innovasjon, produksjon, og løfte av faget, det er det ikke tvil om. Så hvor er vi nå? jo søknadsmassen har gått oppover (fremdeles kritisk), 4 lærere er utdannet som Biomekanisk Terapeut, fotterapeutene som vil fotterapi er proaktive, men må få mulighet.
Vi ser og registrerer at vi mister mer og mer av faget til andre profesjoner (såler til fysio, silicone til orto, osv), vi må ta faget tilbake!!! Jeg har hatt gleden av å holde kurs for fotterapeuter innen Biomekanisk Terapi, og vet potensialet til fotterapeutene, vi må slutte å snakke om hva vi er – men starte å produsere hva vi gjør.
70 % av barn og ungdom har ett eller flere fotproblemer, ja så gjør vi noe for løfte kunnskapen mot dette.
53 % av yrkesaktive blir bedre i sine smerter i ferie, ja så lærer vi mer om arbeidsprofiler
8 % blir bedre av fotsmerter ved å søke behandling hos fysioterapeuter, ja så lærer vi hvorfor
Forskning viser at såler i feil sko forsterker smerten, ja vi vet hvorfor.
Hvis man ikke er bevist på hvordan faget kan bli oppfattet av andre en oss selv, så går vi ikke fremover, men tår fullstendig stille. Hvis faget skal løftes opp på høyere utdannelse, så må man ville det.