leddakser

Toaksede ledd

Toaksede ledd har to akser, som regel vinkelrett på hverandre i parallelle plan. Vi skiller mellom:

  • eggledd (articulatio ellipsoidea), hvor krumningen i den langsgående leddflaten er forskjellig fra krumningen i den tversgående, for eksempel håndleddet mellom spolebenet og håndroten
  • sadelledd (articulatio sellaris), hvor begge leddflatene er sadelformede og «henger» over hverandre, den ene vinkelrett på den andre, for eksempel tommelfingerens rotledd.

Begge disse toaksede leddene kan virke som et slags «universalledd», men de kan ikke rotere i forhold til hverandre.

Fleraksede ledd

Fleraksede ledd, som er rene kuleledd (articulatio sphaeroidea), har tre bevegelsesakser og kan altså bevege seg i alle retninger, samt rotere i forhold til hverandre, som skulderleddet. Bevegeligheten kan likevel være innskrenket på grunn av stramme ligamenter, som i fingrenes grunnledd eller en stor leddpanne som omgir kuleleddet med over 50 prosent, som hofteleddet.

Flate ledd

En spesiell leddform er de flate ledd (articulatio plana), hvor mer eller mindre plane leddflater glir i forhold til hverandre, for eksempel håndrotsknoklene.

Andre leddtyper

Noen ekte ledd gir likevel minimal bevegelighet, som iliosakralledd; et slikt ledd kalles amfiartrose. Dette gjelder især plane/flate ledd, siden de ikke har noen egentlig leddpanne og derfor må holdes på plass med stramt bindevev for ikke å gå ut av stilling (luksere). Ledd med stor bevegelighet og forholdsvis liten leddpanne, som skulderleddet, er ofte forsynt med en såkalt leddleppe (labrum) av fiberbrusk som bidrar til å gjøre leddpannen større uten at bevegeligheten reduseres. Et ledd som har en dyp leddpanne kalles enartrose.

Bevegelsesutslaget i et ledd er bestemt av formen på leddflatene. Ligamentene hindrer abnorme, ufysiologiske bevegelser i leddet. Overstrekking kalles forstuvning, og gjentatte skader i leddkapsel og bånd kan føre til instabilitet i leddet («slengeledd»). Det kalles luksasjon når et ledd beveges slik at leddhodet forlater sitt naturlige leie i leddpannen. Både kapsel og bånd er rike på nerver, og er derfor meget ømfintlige. I leddkapselen og i ligamentene er det spesielle sanseorganer (leddreseptorer) som kan registrere bevegelsene i leddet ved å sende informasjon via sentralnervesystemet, slik at vi oppfatter hvilken stilling leddet står i. Slik registrering for formidling av inntrykk kaller vi leddsans (eller dybdesensibilitet).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *