leddteori

1.leddTyper

Leddforbindelser kan være faste (synartroser) eller bevegelige. I motsetning til de mer eller mindre bevegelige leddene, mangler de faste leddene en leddspalte, og de kalles derfor «uekte» ledd (juncturae). Vi skiller mellom følgende former av de uekte leddene:

  • Syndesmose (junctura fibrosa), båndforbindelse, hvor forbindelsen mellom knoklene består av mer eller mindre fast bindevev, for eksempel membranen (membrana interossea) mellom skinnebenet og leggbenet.
  • Synchondrose (junctura cartilaginea), bruskforbindelse, hvor forbindelsen mellom knoklene består av brusk, for eksempel symfysen (symphysis pubica) som forbinder bekkenbena fortil.
  • Synostose (junctura ossea), benforbindelse, for eksempel suturene i hodeskallen.
  • Dessuten finnes en spesialform som kalles gomphose, som er den fibrøse forbindelsen mellom tannrøttene og de benete hulrommene (alveolene) i kjevene.

De mer bevegelige benforbindelsene har en leddspalte og kalles «ekte» ledd, synovialledd (articulationes synoviales) eller diartroser. De har en leddhule (cavitas articularis), som egentlig bare er en smal spalte, begrenset av to bruskkledde leddflater: en (oftest) konkav leddpanne og et (oftest) tilsvarende konvekst leddhode. Leddbrusken er som regel av hyalin brusk, som har stor evne til å motstå trykk.

1.2Leddvæske

Leddflatene fuktes eller «smøres» av den litt seigtflytende leddvæsken, som også ernærer leddbrusken. Ved skader eller infeksjoner i leddet kan mengden av leddvæske øke (hydrops), hvor den også kan endre sin viskositet. For kneleddets vedkommende snakker vi da om «vann i kneet».

Normalt er leddvæsken klar, men den kan ved infeksjoner (artritt) bli blakket. Blodig leddvæske (hemartros) er gjerne tegn på en skade inne i leddet.

1.2.1Leddkapsel, leddbånd og brusk

Leddflatene omgis av en mer eller mindre kraftig, fibrøs leddkapsel (capsula articularis) som holder dem på plass innbyrdes. Den er innvendig kledd med den såkalte synovialhinnen (membrana synovialis) som har årerike totter på innsiden hvor leddvæsken dannes (se også leddgikt). Ofte finner vi også fibrøse forsterkningsbånd forbundet med kapselen (leddbånd), eller muskulatur som bidrar til å stramme den. Kapselfibrenes retning har

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *